Vestre i oppvaskmøte med dagligvarebransjen: – Ingen må utnytte situasjonen

– Alle må ta ansvar, prisene må ikke økes mer enn nødvendig, var matminister Sandra Borchs (Sp) beskjed til dagligvareaktørene.

Vestre varslet tre nye tiltak mot økte priser i matbutikkene. Næringsministeren og Borch satt torsdag i møte med dagligvarebransjen for å diskutere prisøkninger på matvarer. Både matvarekjedene og matprodusentene er til til stede.

Regjeringen vil blant annet foreta en detaljert utredning på hvor marginene blir av.

– Vi har satt i gang et arbeid for å se på hvor marginene blir av, sa Vestre og ønsket mer kunnskap om hvordan prisdannelsen gjøres.

Noe er galt

Vestre etterlyser at prisene dagligvarekjedene kjøper varene for må gjenspeiles i prisen til forbruker.

– Når vi ser at prisen på melk øker vesentlig mer til forbruker enn fra produsent er noe galt, mente han.

Det andre punktet handler om prissignalisering. Han mente det ikke hører hjemme at bransjen har varslet mediene om prisøkninger før de faktisk skjer.

– At bransjen nærmest informerer mediene om prisene, kan være ulovlig.

Dermed rettet Vestre en skarp finger mot bransjen, og mente det kan skade konkurransen, og i verste fall bidra til høyere priser ut til forbruker. Han varslet at han vil underrette konkurransetilsynet om forholdet..

– Det kan sågar grense til ulovlig prissamarbeid, sier Vestre etter et møte med aktørene torsdag.

Næringsministeren mente også at det er var på tide å ta for seg prisvinduene i bransjen. Matprodusentene endrer prisene til dagligvarekjedene til butikken 1. februar og 1. juli. Prisøkningene tas normalt ut av matbutikkene. Resultatet er økte priser for forbrukerne.

Nå ønsker han å se på hvordan ordningen påvirker prisene i butikkene.

– Ingen må utnytte situasjonen

Vestre påpekte at vi ser en kraftig prisvekst, og at det derfor er viktig å ettergå bransjen i sømmene, og se hvor marginene tar veien.

– Ingen må utnytte situasjonen, var beskjeden fra både næringsministeren og landbruks- og matministeren.

På enkelte varer kan man ikke forklare de økte prisøkningene, uttalte Borch til TV2. Hun siktet blant annet til smørprisene, hvor prisen er langt høyere enn hva bonde og grossist får igjen.

Norgesgruppen med en markedsandel på 44 prosent i det norske dagligvaremarkedet har allerede snakket med ministrene.

– Vi deler bekymringen for den eksplosive kostnadsveksten vi har om dagen som fører til høy prisvekst. Det er ingen av oss tjent med. Vi ønsker å presse de prisene ned, legger han til, uttalte toppsjef i Norgesgruppen Runar Hollevik, til nrk.no.

Kraftig prisstigning på mat: – Her tror jeg noen prøver seg

Ikke over

Hollevik understreket at kostnadsveksten vi har sett den siste tiden ikke er over.

Bakgrunnen for torsdagens møte er at norske matvarepriser har hatt en historisk økning siden juli i fjor. I oktober hadde matvareprisene økt med 13,1 prosent siden 2021. De siste tallene fra SSB tegner imidlertid et noe lavere tall, og viser at matprisene har hatt en økning på 11,5 prosent på 12 måneder.

Det bekymrer Vestre. Foran torsdagens møte kom han med en formaning overfor bransjen.

– Det er svært viktig at dagligvarebransjen er sitt samfunnsansvar bevisst og sørger for at prisene ut til forbrukerne ikke øker mer enn absolutt nødvendig, uttalte Vestre til NTB.

– Massive prisøkninger

Torgeir Knag Fylkesnes i SV har tidligere ønsket svar på om næringsministeren vil ty til akutte grep for å møte matprodusentenes varslede prishopp på 10 prosent på varene de selger til dagligvarebutikkene. Selv om SV mener regjeringen kan bruke lovverket for å hindre innføring av urimelige priser, er ikke Vestre enig i det, og sier han ikke vil gå for akutte tiltak.

– Det vil i så fall være et ganske inngripende tiltak, og terskelen for det skal, må og bør være høy. Det er litt viktig at vi i møte med inflasjon og kostnadsvekst, som rammet folk over hele landet, vet hva vi gjør, svarte Vestre.

Kjøttforedlingsbedriften Nordfjord Kjøtt, som kun leverer til Rema 1000-butikker, uttalte nylig til Nettavisen at det vil bli opp mot 20 prosent økning på for eksempel karbonadedeig og kjøttdeig.

Typiske produkter er karbonadedeig og kjøttpålegg. På spørsmål om kostnadsveksten, sier Roksvåg til Nettavisen.

– Den er høy. For hele næringskjeden snakker vi om rundt 20 prosent. Dieselprisene er opp 16–20 prosent, og de høye transportprisene gjør det dyrere å produsere. Alt det bonden gjør, er blitt dyrere, han får 20 prosent prisstigning han også.

– Krevende situasjon

Matprodusentenes bransjeorganisasjon, Dagligvareleverandørene forening (DLF) er til stede i møtet med ministrene. Deres budskap er klart:

– Våre medlemmer står i en krevende situasjon hvor kostnadsøkningene rammer hardt, sier kommunikasjonsdirektør i DLF, til Nettavisen.

Hun påpeker overfor politikerne at i likhet med resten av Europa påvirkes også leverandørene i Norge av kostnadsøkningene på særlig energi, transport, råvarer og emballasje.

– Vi er opptatte av at prisene ikke skal øke mer enn nødvendig. I møtet med politikerne kommer vi til å prioritere å beskrive årsakene til leverandørenes kostnadsøkninger og hvilke muligheter de har for å dekke dem inn, sier hun.

Hanekamhaug mener politikerne bør lytte til kritikerne av den planlagte forskriften om forbud mot usaklig prisdiskriminering. En rekke eksperter trekker fram at forbudet som vil gjøre at matprodusentene ikke kan gi ulike priser til dagligvarekjedene uten at det kan begrunnes saklig, vil gi høyere priser i matbutikken. DLF stiller seg bak kritikken.

– Vi unngå tiltak som kan øke matvareprisene både på kort og lang sikt. I lys av den ekstraordinære situasjonen vi er i, er det viktigere nå enn noen gang å sikre en sunn og rettferdig konkurranse i dagligvaremarkedet, sier hun.

Stein Rømmerud, konserndirektør for kommunikasjon i Norgesgruppen, har tidligere uttalt at mye tyder på at prisene vil holde seg høye.