– Nå er det enda viktigere enn før å tenke gjennom hva man trenger, og sjekke liter- og kilopris når man handler, sier Rune Nikolaisen, som står bak Gjerrigknark.com.

Matvareprisene økte kraftig 1. juli, noe som var varslet i lang tid. Kiwi- og Meny-eier Norgesgruppen har mottatt uvanlig høye prisøkninger fra leverandørene denne gangen, ifølge konserndirektør Stein Rømmerud.

Det var ikke uventet at det ble mye dyrere å handle mat etter månedsskiftet. Økte råvarepriser, dyrere strøm og drivstoff ga ikke leverandørene noe valg - de måtte sette opp prisene til dagligvarekjedene, og det igjen gir utslag i høyere priser til forbrukerne.

Samtidig påvirkes matvareprisene også av jordbruksoppgjøret. Det er derfor ikke overraskende at en rekke kjøtt- og meieriprodukter har fått et skikkelig prishopp etter 1. juli.

Leverandørene, for eksempel Orkla, Nortura og Tine, kan for øvrig skru opp prisene til kjedene to ganger i året - 1. februar og 1. juli.

Nettavisen har tatt utgangspunkt i en handlekurv med en rekke ulike varer, og disse varene kjøpte vi både før og etter 1. juli. Prisøkningen er slående: Handlekurven hos både Kiwi, Extra og Rema er 16-17 prosent dyrere etter 1. juli, sammenlignet med midten av juni.

Her er noen eksempler:

• Gilde kjøttdeig 400 gram har økt med 14 til 27 prosent
• Meierismør 500 gram fra Tine har økt med 20 prosent
• 200 gram Melkesjokolade fra Freia har gått opp med 33 prosent
• Coca-Cola uten sukker har blitt 26 prosent dyrere
• Melk har økt med 8-10 prosent
• Norvegia ost har økt med 10 prosent

Se full prisoversikt lenger ned i saken.

Under kan du se hvordan forbrukere reagerer på de økte prisene:

1. juli økte prisene på dagligvarer. En pristest Nettavisen har gjort hos Extra, Kiwi og Rema 1000 avslører hvor mye. Resultatet får kunder til å reagere.

– Utnytter situasjonen

Nikolaisen sier at det er skapt en forventning om at prisene skulle stige på grunn av jordbruksoppgjøret, men han mener prisøkningen er verre enn ventet.

– Her tror jeg noen prøver seg og ser hva de kan få ut av det, fram til folk eventuelt lar være å kjøpe noen varer og de setter ned prisene igjen, sier han, og legger til:

– De kjører rått nå i juli, og så kommer det sikkert noen august-kupp.

Nikolaisen mener kjedene i juli lever på turisthandelen og at folk ønsker å kose seg uten å se så mye på prisen. Han kan imidlertid ikke forstå at de har vært nødt til å øke prisene med så mye som Nettavisen fant ut i pristesten.

– De utnytter situasjonen. Ja, de har økte kostnader, men du skal argumentere godt for at en prisøkning på 20-30 prosent er for å dekke kostnadsøkningen, sier han.

– Det går en viss grense for hvor mye de kan ta, påpeker Nikolaisen.

Se hvordan prisene har endret seg fra juni til juli:

Prisøkning hos Kiwi:

Prisøkning hos Extra:

Prisøkning hos Rema:

Nettavisen handlet varene samtidig i alle tre kjedene. Det er imidlertid viktig å påpeke at noen av varene kan ha vært på tilbud, og at prisstigningen fra originalpris derfor kan være lavere.

Les også: Gjerrigknarken Rune (52) sparer tusenlapper hver måned med små grep: – Jeg kaller meg Norges eldste og feiteste influenser

– Ikke til forbrukernes fordel

Christian Anton Smedshaug, daglig leder i Agri Analyse, uttalte nylig til Nettavisen at han trodde vi ville se en prisøkning på i snitt fire til fem prosent, men med stor variasjon, etter 1. juli. Smedshaug uttalte tidligere i sommer at han for hele 2022 tror vi vil se en samlet prisvekst på matvarer og alkoholfrie drikkevarer på mellom fem og ti prosent - sannsynligvis nærmere ti enn fem prosent.

Også Nikolaisen hadde sett for seg en prisøkning i det sjiktet.

– Jeg trodde prisøkningen etter 1. juli ville bli på fem til ti prosent for at bøndene skal få bedre inntekt, men å øke prisene så dramatisk tror jeg ingen hadde forventet, sier han.

Dagligvarekjempene Coop og Norgesgruppen uttalte til Nettavisen at det var viktig for dem å sørge for at leverandørene ikke utnytter den ekstraordinære situasjonen med krig i Ukraina, økte renter, strømpriser og drivstoffpriser, til å øke marginene sine.

Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop Norge, sa også at «alle våre kunder skal være trygge på at vi gjør det vi kan for å holde prisene lave».

– Det høres ut som kjedene har gjort en dårlig jobb, og ikke til forbrukernes fordel, sier Nikolaisen.

Les også: Naboen din kan betale mye mindre for de samme varene hos Oda

– Øker ikke mer enn nødvendig

Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop Norge, avviser at de forsøker å tjene på den ekstraordinære situasjonen vi er i.

– Både Gjerrigknarken og alle andre kan være trygge på at Coop, som er eid av kundene, ikke øker prisene mer enn høyst nødvendig, sier han til Nettavisen.

– Det er verdt å minne om at prisene på mat og alkoholfrie varer har steget vesentlig mindre enn konsumprisindeksen det siste året, og er lavere enn i USA og mange land i Europa.

Konsumprisindeksen økte med 5,7 prosent fra mai 2021 til mai 2022.

Kristiansen forklarer at de økte prisene vi nå ser i norske dagligvarebutikker blant annet påvirkes av resultatet av jordbruksoppgjøret.

– Samtidig har leverandørene varslet prisøkninger inn til oss i flere omganger og i et omfang vi aldri tidligere har sett. Økte energikostnader får konsekvenser for transport og øvrig drift også hos oss. Dette er årsaken til de prisendringer vi nå ser, forklarer han.

Tilsynelatende stor prisøkning på enkeltprodukter, som du kan se i Nettavisens pristest, kan skyldes at det har vært tilbud og at prisen da var «kunstig lav» i kjøpsøyeblikket.

– Kan dere garantere at prisene ikke har økt mer enn det som tilsvarer de økte kostnadene? Slik at dere ikke øker marginene deres nå.

– Av konkurransemessige hensyn har vi ikke lov til å kommentere konkrete margintall, men offentlig informasjon viser at Coops marginer er betydelig lavere enn hos de fleste leverandørene. Gjerrigknarken vet godt at en rekke leverandører har svært høye markedsandeler i mange kategorier. Vi mener at også leverandørene må ta ansvar for å skjerme forbrukerne fra høye prisøkninger, i en situasjon hvor prisen på en rekke varer og tjenester øker mye, sier Kristiansen.

Økte priser fra leverandør

Kristine Aakvaag Arvin svarer imidlertid at Kiwi kan garantere at de ikke øker prisene mer enn det som tilsvarer de økte kostnadene.

– Lønnsomheten vår har ikke økt, tvert imot. Vi øker ikke prisene våre mer enn nødvendig, sier hun til Nettavisen.

Hun sier at hovedårsaken til økningen i juli er prisøkninger fra leverandørene, og jordbruksoppgjøret er kun én av flere faktorer.

– Hele verdikjeden, både produsentene, leverandørene, grossistene og kjedene, har fått økte kostnader den siste tiden. Dette skyldes blant annet økte kostnader knyttet til råvare, transport, strøm og lønn. Økningen er ikke unik for Norge, sier hun.

Arvin viser til Nettavisens artikkel fra juni, hvor vi skrev at prisene i Sverige og Danmark øker mye.

– Vi har aldri sett så store prisøkninger fra leverandørene våre tidligere som vi har fått denne måneden. Kiwi er prispresseren i markedet og vi lover at vi gjør det vi kan for at økningen skal være så lav som mulig, sier hun.

I likhet med Kristiansen påpeker Arvin at prisforskjellen på enkeltvarer i juni og juli kan skyldes at noen varer var på tilbud. Samtidig mener hun at en handlekurv på rundt 30 varer er en så liten del av utvalget deres at det ikke gir en fasit for prisutviklingen.

– Med et så lite utvalg kan enkeltvarer gi store utslag. Eksempelvis brokkoli, der dere sammenligner norsk brokkoli nå med en rimeligere, utenlandsk brokkoli i juni, sier hun.

Rune «Gjerrigknarken» Nikolaisen, forteller hvilke matvarer som er hans soleklare valg i dagligvarebutikkene.

– Vil påvirke det kunden betaler

Hege Rognlien, pressekontakt i Rema 1000, sier at mange av varene i Nettavisens pristest ikke er direkte knyttet til jordbruksoppgjøret, for eksempel solsikkeolje.

– Rema 1000 sitt mål er å selge dagligvarer billigst i Norge. Vi har fulgt opp leverandører for å påse at innmeldte prisøkninger er reelle økninger, som for eksempel økte råvarepriser eller energipriser som følge av krigen i Europa, sier hun, og legger til:

– Den absolutt største delen av våre kostnader er varekostnaden, så når leverandørene øker prisen til oss vil det også påvirke det kunden betaler.

Hun mener resultatet av Nettavisens pristest påvirkes mye av vareutvalget. Rognlien sier at et lite utvalg vil fort kunne gi et skjevt bilde av totalen.

– Når det er sagt så fortsetter vi å jobbe effektivt for å holde prisene lavest mulig, sier hun.