– Arbeidet med strømstøtte for næringslivet har vært en krevende balansegang, der vi på den ene siden må unngå å skape ytterligere press i norsk økonomi, samtidig som vi ønsker å gi strømintensive bedrifter hjelp til å omstille seg. Gjennom et godt samarbeid med partene i arbeidslivet har vi laget bedre og mer treffsikre ordninger enn noen av oss kunne finne på selv. Løsningene vi har kommet fram til er ansvarlige og hjelper de mest utsatte bedriftene, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.

Regjeringen gir tre milliarder til å trygge arbeidsplasser og forsterke energiomstillingen.

– Den statlige strømstøtten vil favne bredt over alle næringer som kan dokumentere et strømforbruk over 3 prosent av omsetningen, sa næringsministeren på pressekonferansen fredag formiddag.

SolungAvisa TV: Se pressekonferansen øverst i saken.

Ordningene antas å ville kunne hjelpe om lag 20.000 bedrifter i områder med spesielt høye strømpriser., ifølge Vestre.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og partene i arbeidslivet var til stede på pressekonferansen i Marmorhallen i Klima- og miljødepartementet fredag formiddag. Fra næringslivet deltok LO-leder Peggy Hessen Følsvik, NHO-sjef Ole Erik Almlid og Virke-direktør Stian Sigurdsen.

Se faktaboks om alle tiltakene som inngår i regjeringens strømstøtteordning nederst i saken.

Utbytteforbud

Næringsministeren forteller at arbeidet med ordningen har vært krevende.

– På den ene siden må unngå å skape ytterligere press i norsk økonomi, samtidig som vi ønsker å gi strømintensive bedrifter hjelp til å omstille seg, sa Vestre på pressekonferansen fredag.

– Løsningene vi har kommet fram til, er ansvarlige og hjelper de mest utsatte bedriftene, la han til.

Bedrifter som mottar tilskudd til strømstøtte, kan ikke ta ut utbytte i 2023, ifølge regjeringens forslag til tiltakspakke.

Regjeringen vurderer også andre vilkår for å motta støtte, blant annet i lys av erfaringer med støtteordninger under pandemien.

Låneordning og sparetiltak

Strømpakken til næringslivet inneholder en lånegarantiordning for å sikre bedriftenes likviditet. Staten garanterer for 90 prosent av strømlån.

Ordningen skal hjelpe bedriftene med å håndtere de store strømregningene til de kan benytte de nye fastprisregimet som regjeringen har lagt opp til gjennom skatteendringer.

Dette innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter.

Lånegarantiordningen vil åpne i november og vare til utpå våren 2023, forutsatt godkjenning fra Eftas overvåkingsorgan Esa.

Regjeringen etablerer også en ny søknadsbasert ordning slik at bedrifter kan søke om tilskudd til å investere i strømsparingstiltak.

Søknadsordningen skal administreres av Enova. Bedrifter hvor strømkostnadene er minst minst 3 prosent av omsetningen i perioden, kan søke om tilskudd til å betale strømregningen og til å investere i energitiltak.

Oppfordring til selskapene

Regjeringen varsler endringer i skattereglene som skal gjøre det gunstigere å tilby langsiktige og forutsigbare fastprisavtaler. Forslagene legges frem for Stortinget med sikte på ikrafttredelse fra nyttår.

– Vi oppfordrer kraftselskapene til å starte konkurransen om fastpriskundene allerede nå. Dette er det viktigste tiltaket for å redusere strømkostnadene og usikkerheten for næringslivet, sa Vestre på pressekonferansen fredag formiddag.

– Situasjonen er ekstraordinær

Ordningen blir både målrettet og avgrenset, ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Vi har vært opptatt av at det er noen bedrifter der ute nå som treffes hardt av krigens konsekvens, og av veldig høye strømpriser. Det er der vi må treffe tiltak nå, sa Støre til NRKs Politisk kvarter fredag morgen.

Regjeringen har jobbet tett og intenst opp mot hovedorganisasjonene i næringslivet LO, NHO og Virke for å få på plass en ordning til bedrifter som er spesielt hardt rammet av de høye prisene.

– Denne situasjonen er ekstraordinær, understreket Støre.

Regjeringens strømtiltak for næringslivet

  • Strømordningen vil treffe rundt 20.000 bedrifter og koster 3 milliarder kroner
  • Bedrifter som mottar tilskudd til strømstøtte, kan ikke ta ut utbytte i 2023.
  • Det etableres en ny søknadsbasert ordning slik at bedrifter kan søke om tilskudd til å investere i strømsparingstiltak. Søknadsordningen skal administreres av Enova. Bedrifter hvor strømkostnadene er minst minst 3 prosent av omsetningen i perioden, kan søke om tilskudd til å betale strømregningen og til å investere i energitiltak.
  • Staten garanterer for 90 prosent av strømlån til bedrifter.

1) Forbedre tilgangen på fastprisavtaler

  • I forslaget er det lagt til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt prispåslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene, og at det skal tilbys priser for perioder på henholdsvis 3, 5 og 7 år.

2) Energitilskuddsordning

  • Det etableres en ny søknadsbasert rammestyrt ordning administrert av Enova for spesielt utsatte bedrifter. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet første halvår 2022, målt som faktiske strømkostnader som andel av omsetning i denne perioden.
  • Tilskudd beregnes ut fra en modell med to støttetrinn.

3) Lånegarantiordning for å sikre likviditet

  • Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av at de har fått en ekstraordinær økning i strømutgiftene. Ordningen vil forvaltes av Eksfin. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet i første halvår 2022. Den øvre grensen for lånebeløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.

4) Raskere utbygging av fornybar energi

  • Regjeringen har satt en klar ambisjon om utbygging av havvind på norsk sokkel gjennom å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040.

5) Balanserte avtaler og prisforhandling

  • Regjeringen har oppfordret offentlige oppdragsgivere til å være spesielt oppmerksomme på sitt ansvar for å tilby balanserte kontraktsvilkår, ettersom det kan bidra til å fremme konkurranse i markedet i en usikker situasjon. Regjeringen oppfordret også til bruk av kontraktsstandarder og endringsklausuler.