Statens tilbud til bøndene er under halvparten av kravet

Staten tilbyr 3,3 milliarder i jordbruksoppgjøret. Kravet fra bøndene er på 6,9 milliarder.

Det var drama i kulissene før overlevering av kravet fra Bondelaget.

For første gang siden ordningen ble innført i 1950, klarte ikke bøndenes organisasjoner (Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag) å bli enige om et felles krav. Bondelaget forhandler derfor alene på vegne av hele jordbruket.

Klokken 13.00 la staten fram sitt tilbud, som er under halvparten av det opprinnelige kravet til bøndene:

3,3 milliarder kroner.

– Staten legger med dette fram et meget godt tilbud, som viser en sterk prioritering av norsk jordbruk fra regjeringen. Dette gir muligheter for en betydelig inntektsvekst og er nødvendig for å bidra til trygghet for norsk matproduksjon og økt selvforsyning, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

Tilbudet vil gi jordbruket mulighet for en inntektsvekst på 19 prosent, eller om lag 91.000 kroner per årsverk, fra 2023 før oppgjøret til 2024.

Tilbudet legger til rette for at avstanden i inntekt mellom jordbruket og andre grupper reduseres med 40.000 kroner per årsverk.

Gjems om tilbudet

Leder i Innlandet Bondelag, Elisabeth Gjems, mener at statens tilbud på langt nær møter jordbrukets behov.

– Vi skal opp fra knestående etter mange år med manglende lønnsomhet. Dette tilbudet er skuffende. Tilbudet gir ikke nødvendig framtidstro, slik jeg opplever stemninga i næringa, er den første reaksjonen til Gjems.

Hun sier at det er behov for et kraftigere inntektsløft nå. Tilbudet fra staten på 3,3 milliarder kroner er under halvparten av kravet fra jordbruket på 6,9 milliarder kroner.

– Regjeringa innfrir ikke sine egne løfter på inntektsløft. Vi forventer mer av denne regjeringa, etter hva de sjøl har sagt og lagt inn i Hurdalsplattformen. Situasjonen i næringa er særdeles alvorlig. Det kreves mer for å snu situasjonen og skape nødvendig trygghet for å satse framover.

Gjems mener tilbudet ikke tar matberedskap tilstrekkelig på alvor.

– Vi kan og vil produsere mat som er bærekraftig og framtidsretta i Norge, det forutsetter at det er lønnsomt for bonden. Vi lever i en tid med høy usikkerhet, hvor matberedskap og økt sjølforsyning blir stadig mer avgjørende. Det må gjenspeile seg i oppgjøret, sier bondelagslederen i Innlandet.

Les også

Ola er snart den eneste igjen i Elverum: – Veldig mange tvinges til å slutte

Bollestad: – Alvorlig situasjon

Bondelaget sier at tilbudet fra staten viser at viljen er til stede for å tette inntektsgapet, men avstanden er for stor.

– Skal vi fjerne tvilen i landbruket slik at bonden fortsetter som matprodusent, trenger vi et kraftigere inntektsløft. Det må mer til for å fjerne tvilen hos bonden. Skal vi få til framtidas landbruk kreves et større inntektsløft, sier leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag.

KrF-leder og tidligere landbruksminister Olaug Bollestad mener tilbudet er langt fra godt nok.

– Det er mange bønder som teller på knappene nå. Når kun én av fire vil anbefale ungdommen en framtid som matprodusenter, er dette en alvorlig situasjon, sier hun og oppfordrer staten til å strekke seg.

Tilbudet finansieres med bevilgninger over statsbudsjettet på 2,3 milliarder kroner, og målprisøkninger på 732 millioner kroner.

16. mai er det frist for forhandlingene. Den nye jordbruksavtalen skal vedtas av Stortinget og tre i kraft 1. juli.

Saken oppdateres!

Les også

Første gang i historien det har vært mekling mellom Bondelaget og Småbrukarlaget: – Vi har krevd etter behov