Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og landbruks- og matminister Sandra Borch Sp) møter i dag dagligvarebransjen for å diskutere prisøkninger på matvarer. Aktørene som deltar i møtene, er Coop, Norgesgruppen, Reitangruppen, Orkla, Nortura, NHO Mat og drikke og Dagligvareleverandørenes forening (DLF).
– Matvareprisene har økt mye det siste året, hele 11,5 prosent. Det bekymrer oss. Det er svært viktig at dagligvarebransjen er sitt samfunnsansvar bevisst og sørger for at prisene ut til forbrukerne ikke øker mer enn absolutt nødvendig, uttalte Vestre til NTB onsdag.
Vestre i oppvaskmøte med dagligvarebransjen: – Ingen må utnytte situasjonen
Geir Egil Roksvåg er eier og daglig leder i kjøttforedlingsbedriften Nordfjord Kjøtt, som kun leverer til Rema 1000-butikker. Typiske produkter er karbonadedeig og kjøttpålegg. På spørsmål om kostnadsveksten, sier Roksvåg til Nettavisen.
– Den er høy. For hele næringskjeden snakker vi om rundt 20 prosent. Dieselprisene er opp 16-20 prosent, og de høye transportprisene gjør det dyrere å produsere. Alt det bonden gjør, er blitt dyrere, han får 20 prosent prisstigning han også.
– Lagerkostnadene er blitt 20 prosent høyere. En enkel tankegang for hvorfor det er så dyrt i Norge, er at resten av Europa ikke lagt på drivstoffkostnadene. I land som Spania og Serbia snakker vi om 20 kroner literen, mens i Norge har den nesten vært oppe i 30 kroner.
Tjener lite penger
Produsentene og dagligvarekjedene har de seneste ukene og månedene forhandlet om priser. 1. februar er nøkkeldatoen for de nye prisene i butikkene. Det store spørsmålet er hva leverandørene klarer å velte over på sine kunder, kjedene.
– Marginene er presset i de fleste bransjene. Vi hadde en dårlig siste halvdel fjoråret og tjener lite, men vi har ingen økonomiske problemer og klarer oss greit. Men både emballasje og råstoff er blitt mye dyrere, konstaterer Roksvåg.
– Hva tror du på av prisøkninger 1. februar?
– De blir nok veldig høye.
En pakke med 400 gram kjøttdeig (14 gram fett) fra Nordfjord Kjøtt koster i Rema-butikkene nå 66,90 kroner. Skulle prisen teoretisk gå opp med 20 prosent, snakker vi om 80 kroner. Vil du kjøpe 400 gram karbonadedeig, 5 gram fett, må du ute med 78,50 kroner. En pakke med 150 gram Nordfjord Salami koster 45 kroner.
– Hva med strømprisene, hvor mye tynger de?
– Vi hadde fastpris frem til 1. januar, men har nå noe høyere strømkostnader. Og så er vi en storforbruker av gass, og gassprisene er høye i forhold til hva de var, svarer Roksvåg.
Opp 3,50 kroner kiloen
En viktig aktør er åpen om prisøkninger, Nortura. Selskapet er en markedsregulator og setter råvarepriser på vegne av alle bønder. Etter den norske modellen skjer det altså to ganger i året.
– Prisøkningene ble besluttet i høst. Fra 1. februar øker råvareprisen for rødt kjøtt med 3,50 kroner per kilo og med 1 kroner per kilo for hvitt kjøtt, opplyser kommunikasjonssjef Mari Hagerup til Nettavisen.
– Når kostnadene i Norge går opp, opplever bonden en like stor kostnadsøkning som alle andre. Prisøkningene må kompensere for bondens kostnadsøkninger, som kraftfôr og transport. Det er ingen hemmelighet at det har vært ekstraordinære kostnadspåslag, sier Hagerup om situasjonen.
Ikke herre
Nortura forhandler med kjedene om priser på bearbeidet råvare.
– Når det gjelder hva som skjer med det videre prisløpet ut mot sluttbrukerne, er det veldig mye vi ikke er herre over, sier Hagerup.
Nortura utgir regnskap tre ganger i året. I tertialrapporten for mai til august i fjor slår selskapet fast at det har vært en betydelig resultatsvekkelse. Det skyldes både fallende sluttmarkedssalg og økte kostnader.
«Kostnadsnivået økt betydelig i tertialet, spesielt drevet av prisøkninger på energi og transport. Kun deler av denne økningen er kompensert gjennom økt prisuttak», skrev blant annet selskapet i rapporten for andre tertial.
Strømmen er utfordringen
Tradisjonsrike Hoff SA på Gjøvik, med røtter tilbake til 1879, produserer blant annet pommes frites, potemos, potetflak og akevitt. Selskapet er eid av 519 potetbønder.
Hoff er størst i Norge innen potetforedling og tar hånd om en tredel av landets potetproduksjon. «Opphøgde potteter» er en av de mest kjente merkevarene, og de blir nå dyrere.
– Hele 2022 var preget av kostnadsøkninger, der økningen i energikostnader er den største utfordringen for oss. Pommes frites-produksjon er veldig energikrevende, med mye bruk av vann. Vi bransjerer, friterer og fryser produktene. Poteten består også av vann og i produksjon av blant annet poteter og potemos går det naturlig nok også mye energi i tørkeprossen, konstaterer adm. direktør Ingeborg Flønes i Hoff SA overfor Nettavisen.
60 millioner kWh
Bedriften sikrer noe av strømforbruket frem i tid, men de nye fastprisavtalene er foreløpig ikke aktuelle. Og med et årlig strømforbruk på over 60 GWh, 60 millioner kWh, gir det med dagens priser årlige strømkostnader på 80-90 millioner kroner.
Flønes er også opptatt av den norske modellen for hvordan vi fastsetter matvareprisene. Prisjusteringene 1. juli i fjor skjedde ut fra beregninger de gjorde i april 2022.
– Mye har skjedd etter april da vi satt og regnet på prisene. Det ligger i prosessens natur med den norske modellen at det blir et stort etterslep. For hele 2022 hadde vi en tosifret kostnadsøkning, og prisene har steget på absolutt alt. Prisøkningene på solsikkeolje var veldig store, fordi mye av verdens solsikker dyrkes i Ukraina.
Bærekraftsrådgiver Elisabeth von Krogh i Tine sier at for dem er dette en krevende balanse mellom at norske melkebønder over hele landet opplever en veldig presset økonomi. Samtidig ser norske forbrukere økninger på så godt som alle kostnader i livet.
Betydelige økninger
– Vi jobber for å følge prisutvikling generelt, og mener selvfølgelig at bonden skal få betalt for den viktige jobben de gjør gjennom våre sterke merkevarer. Dette er en del av samfunnsoppdraget Tine har som en del av melkeprodusentenes eget selskap.
Von Krogh sier det er ingen tvil om at Tine har hatt betydelige kostnadsøkninger i 2022, og det er dessverre fortsatt realiteten inn i 2023.
– De store økningene ser vi på energi, transport, lønn og ingredienser vi trenger til produksjon. Samt jordbruksoppgjøret, som i sin helhet ble tatt ut i prisøkning 1. juli 2022. Vi deler ikke eksakte tall, men vi kan si at samlet for TINE har kostnadsøkningen vært på et tosifret nivå inklusive jordbruksoppgjøret. sier von Krogh.