Det vedtok restene av styret for et par uker siden. Foreningen ble stiftet 12. oktober 2000. Initiativet ble tatt av Ivar Bakke, Åge Skymoen og Ivar Kulseth. Formålet var å gi menn i pensjonsalderen i området Gjesåsen, Kjellmyra, Skansen og Flisa en møteplass for sosialt og upolitisk samvær. Rundt 25 menn møtte fram til det første møtet, et antall som var stabilt gjennom alle år. De frammøtte var enige om at foreningen måtte få et navn som knyttet det opp mot Sønsterud gårds historie. I diskusjonen som fulgte ble Jugerhanshemmet nevnt.

Boplassen på østsiden av Gjesåsberget visste alle i lokalmiljøet om, men hva med opprinnelsen? Det var ingen av de frammøtte denne kvelden som visste noe om historien bak Jugerhanshemmet. Kanskje det hadde noe med å juge å gjøre?

Dette måtte undersøkes nærmere før navnet ble bestemt på foreningen. Idar Steinbakken ble satt på saken for å «oppspore» slekten og historien omkring boplassen. Etter to år hadde Idar funnet svaret.

Det hele begynte med Joger Olsen, Mellem Bjertnes, ca. 1680. Av opptegnelser finner en at barnebarnet til Joger Olsen, Hans Christensen, ble gift med Kari Torsteinsdatter, og de fikk seksbarn, hvorav Joger Hansen er tredje eldst, f. 1764. Det er nå sannsynlig at familien flyttet til Gjesåsberget hvor de fikk leie en skogteig av Gram Lindstad, Kornstad g.nr 45/1. Eiendommen eies i dag (2012) av Elisabeth Gram. Gjennom teigen går en sti/vei fra Karlstad til Kokkin/Smørbøl som ble brukt som handelsvei og vei til kirken. Det ser ut som om Joger Hansen og kona Marte Hansen har bodd på plassen fra omkring 1805. Joger døde i 1824. Sønnen, Hans Jogersen, g.m. Kari (Cassie) Embretsdatter bodde hele sitt liv på plassen. Han døde på gården Enkerud i 1892 og det indikerer at plassen nå var fraflyttet og at det ikke har bodd folk her lenger enn til 1890 årene.

I Folketellingen 1865 kan en lese at Hans Jogersen bodde her som husmann med jord, kona Kari og datter Berte Marie – de andre barna hadde flyttet ut. Familien hadde 3 kuer, 4 sauer og 4 geiter. Avlingen ble oppgitt til ½ tønne bygg og 1 tønne poteter (1 tønne bygg = ca. 100 l – 1 tønne poteter =100 kg)

Det ble vedtatt å gi foreningen navnet Juger Hans sosiale forum, et navn som relaterte seg til lokalmiljøet, men som ikke har noe med å juge å gjøre, slik mange har trodd. Det er sannsynlig at Joger har blitt til Juger i den daglige omtalen.

Etterkommere av slekten til Joger Hansen finnes i dag blant annet i Åsnes, Våler, Nord-Odal, Østerdalen, Sør-Trøndelag og Wisconsin, USA.

Mange temaer

Ved ankomst til møtene registrerer alle seg i protokollen. Årskontingenten var fra starten kr. 50,- men ble senere forhøyet til kr 100,- pr. år. På hvert møte ble det tatt opp et tema. Et utvalg av disse er: knivarbeider, reiseskildringer – blant annet med den transsibirske jernbanen. Odd Hovind reiste sammen med sønnen Sverre og barnebarnet Sivert – 3–4 år på tur til Grønland. Musikk og sangkvelder (Ola Karlstad), felemakeri, ulvedebatten, flyktningruter, kristendom og muhammedanismen og skogfinnenes historie.

Skjeftemaker Stein Erik Bredvold viste oss arbeidet med sine skjefter for skiskytterne Ole Erik Bjørndalen, Emil Hegle Svendsen, Bø brødrene m.fl.

Ellers ble det servert flere gode historier – noen var jug mens andre hadde litt sannhet i seg. Birger Kokkin og Egil Hammer hadde alltid en historie som skapte latter og god stemning.

I det siste møtet før jul var det juleavslutning med lutfisk og mye godt drikke, mens avslutningen av sesongen i juni ble lagt til Rogsjøen, og her var Otto Gransjøen fast trekkspiller i mange år og Odd Flobergseter kjørte alle gubbene med veteranbussen sin. Her ble det bålbrenning, grilling, god mat og drikke samt fiskekonkurranse. Rasteplassen ved Rogsjøen er utrolig trivelig å komme til.

JHsf startet opp med bedriftsbesøk først på 2000 tallet. De fleste bedrifter i Åsnes ble besøkt – et veldig populært tiltak. Noen bedrifter i Våler besøkte vi også, samt Akevitten i Løten med Guttorm Rustad som leder. De senere årene tok JHsf tak i noen praktiske oppgaver. JHsf fikk ryddet og merket stien med egne skilt over Gjesåsberget.

Odd Hovind, Åge Skymoen og Egil Hammer Odd Hovind laget et fint, utskåret skilt som ble satt opp ved Jugerhanshemmet. Plassen fikk navnet Joger Hansens plass. Åge Skymoen utarbeidet en oppslagstavle som ble satt opp og foreningen bygde en stor fin gapahuk til bruk for turgåere og skoleelevene på Sønsterud.

Møtene ble holdt i Sønsterud gårds lokaler helt til gården ble solgt. Da fikk JHsf være i grishuset sammen med Husflidslaget. Her fikk vi alle tiders mottakelse. Damene serverte kaffe og kaker, og sto ellers for å skape en god atmosfære for alle gubbene. Frammøtet har minket betraktelig – fra 20–25 stk. til 8-10, noe som skyldes manglende rekruttering av yngre medlemmer.

Vandrehistorie om en gutt

En historie som har gått igjen gjennom årene er om ulykken som inntraff på Jugerhanshemmet. Hans Jogersen hadde et barn med Kari Eriksdatter, Helga Marie, f. 1883. Hun døde av forbrendelse tre år gammel i 1886. Historien er den at hun hadde en litt eldre bror. En dag hørte moren et forferdelig skrik og sprang ut for å se hva som hadde skjedd. Da hadde en ulv kommet og tatt med seg gutten. (guttens navn kan en ikke finne noe sted, så det er spørsmål om det har vært noen gutt på Jugerhanshemmet–eller om det er oppdiktet). Det som dog er sikkert er at mora hørte skrik inne fra stua og da hun kom inn hadde Helga Marie fått en stor kjel med kokende vann over seg og døde her. I kirkeboka for Gjesåsen står hendelsen beskrevet. Det står ingen ting om gutten, så det kan være en del av en vandrehistorie. De eldste medlemmene i JHsf hadde hørt at mora aldri ble frisk etter ulykken og at hun fikk plass på gamlehjemmet på Sønsterud.

I dette skrivet har vi gitt en kortversjon av virksomheten gjennom tjue år, men nå er det slutt. Styret vil benytte anledningen til å takke alle som har vært med og gitt sitt bidrag til hyggelige og trivelige sammenkomster på Sønsterud og ved Rogsjøen.

Tusen takk. Kontantbeholdningen ved avslutningen er kr 995,60,-og dette ble i styremøtet vedtatt å gi til Husflidsdamene i grishuset.

Vi gjør Predikerens ord til våre: Han sier det så fint: «Alt til sin tid».

Styret den siste tida besto av Ivar Kulseth, Odd Harald Eide, Odd Hovind, Tore Jacobsen