(Østlendingen)

En av de virkelig store forskjellene på hvor du bor i landet, er hvor mye du må betale i kommunale avgifter.

Det spesielle med det du må betale for vann, avløp og avfall er at kommunen bare skal ta betalt for det det faktisk koster dem å levere tjenestene.

Kommunene skal ikke subsidiere prisen, men de kan heller ikke tjene penger.

Fredag slapp Statistisk sentralbyrå (SSB) nye tall for kostnadsnivået i kommunene, de såkalte Kostra-tallene. De nye tallene avslører enorme forskjeller i kommune-Norge.

Søk på din kommune lenger ned i saken.

– Folk er ikke fornøyd

Klart dyrest i landet er Senterparti-kommunen Aremark.

– Vi har vært blant de dyreste lenge, konstaterer Aremark-ordfører Håkon Tolsby (Sp) overfor Nettavisen.

I den lille Østfold-kommunen, som har 1350 innbyggere, må innbyggerne betale totalt 28.953 kroner i kommunale avgifter i året. Det er hele 22.000 kroner mer enn den billigste kommunen i Norge.

– Det er så enkelt som at det er få mennesker å dele det på, og lange avstander for ledningsnettet. Det er en dårlig kombo, sier ordføreren, som vedgår at de får en del klager på de stige avgiftene.

– Selvfølgelig gjør vi det, folk er ikke fornøyd med det.

Også nabokommunen Marker er blant de dyreste, der folk må betale 28.271 kroner for vann, avløp, avfall og feiing. På samme nivå ligger en annen Østfold-kommune, Skiptvet der de kommunale avgiftene er på 28.558 kroner.

– Fortvilet situasjon

– Hva tenker du om å være dyrest i landet?

– Det er ikke noe man liker. Da jeg tok over som ordfører for fem år siden, så tok vi over en tjeneste som var underfinansiert. Og det har vi måttet gjøre noe med, sier Tolsby.

Dermed har kommunen opparbeidet seg mye gjeld.

– Det er en fortvilet situasjon. Det å bygge vann- og avløp i distriktskommuner er en kjempeutfordring, fordi det er så lange avstander mellom husene. Vi som har så få å dele regninga på, trenger rentefrie lån, sier han.

Han forteller at de nå har kuttet alle nye investeringer i ledningsnettet som kan øke avgiftene. I tillegg har de bedt staten om rentefrie lån, og lengre nedbetalingstid.

– Målet er å få gebyrene ned, det sier seg selv, sier han muntert.

Billigst og dyrest

I våre lokale kommuner er det stort sprik mellom dyrest og billigst.

Faktisk skiller det over 10.000 kroner.

I to kommuner ligger de kommunale avgiftene på over 20.000 kroner.

Innbyggere i Rendalen må ut med 21.664 kroner, men er likevel ikke dyrest. I Tolga kommune ligger totalen på 22.537 kroner.

Billigst på oversikten er Elverum, der de totale utgiftene ligger på 12.317 kroner.

Sjekk din kommune her

NB! SSBs tall tar utgangspunkt i en normal bolig på 120 kvadratmeter. Det er kommunene selv som rapporterer inn tallene. Tallene er foreløpige, og kan inneholde feil.

Store investeringer betyr store kostnader

Selvkostprinsippet betyr at når det må gjøres store investeringer i fornying av avløpsnettet, betyr det at avgiftene innbyggerne må betale, skyter til himmels.

For eksempel har vanngebyret i Oslo mer enn doblet seg siden før pandemien på grunn av byggingen av det nye reservevannanlegget.

  • I 2019 kostet det 1929 kroner for en normal bolig - pluss moms.
  • I 2024 er gebyret økt til 4137 kroner - pluss moms.

For en 120 kvadrats bolig betaler nå Oslos innbyggere 15.372 kroner i kommunale avgifter i året.

Ifølge SSBs tall er gjennomsnittet for hele landet ca 14.300 kroner i året pluss merverdiavgift. Det gir et snitt rett under 18.000 kroner som innbyggerne faktisk må betale.

Samtidig er det en rekke kommuner som oppgir kommunale avgifter godt under 10.000 kroner.