Det er Steinar Sandnæs som har tatt et bilde av Blåenga. Det har en annen vålerkar, Sigmund Nyberg senere malt og laget trykk av. Det var ett av disse Sandnæs hadde med seg og overrakte på hyggekvelden nylig.

Der sørget for øvrig Knut Halvards for underholdningen.

– Det finnes ei gammel vise om Blåenga også. Den er skrevet av Sverre Østlie. Den har vi, med god hjelp av Øyvind Berget klart å finne melodien til, så den ble også framført på hyggekvelden, sier Steinar Sandnæs.

Blåenga

På Blåenga er det en utsikt så flott,
og der smaker maten så inderlig godt.
Når søndagen kommer dra trøstig avsted,
du vil ikke angre på det.

La bilen stå hjemme og bruk dine bein,
da lever du lenge og blirikke klein.
Det skader deg ikke om du blir litt sveit,
du blir bare av med litt feit.

Du blir ikke skuffet når du kommer dit,
der får du belønning for møye og slit.
For lufta er frisk og bakterie fri,
og Ola er opplagt og bli.

Ja, Ola han selvsakt forlengst er på plass,
med kaffe og kikkert og kart og kompass.
Sitt rike han vokter som falken på tind,
men byr deg dog straks stige inn.

Der er du så fri for all uro og larm,
der møter deg bare natur full av sjarm.
Du blir ikke plaget av fluer og mygg,
for tor'n er du aldeles trygg.

Der oppe i tårnet med kikkert du ser,
fra Sølen i nord og til Eidsvoll i sør.
Til Storebror synet ditt når rett i øst,
men tvers over Mjøsa i vest.

Og alt hvad du ser hører Mågerud til,
forbudt er det derfor å gjøre opp ild,
Hvis noen for-ser seg mo forbudet der,
blir Ola så sint som en Vær.

Tekst: Sverre Østlie