«Kaoset ved morens søndagsmiddager innga frykt hos dem som kom utenfra. Rundt spisebordet, arvet i tre generasjoner, satt mødre og fedre og stefedre og stefedres nye koner, og nye koners tidligere menn og mødres nye menn, nevøer og nieser, hel- og halvsøsken, i perioder stesøsken, fellesbarn og andres barn. Alle unntatt Storms far ble invitert til disse middagene, en beslutning Storm ville ha støttet av hele sitt hjerte om han hadde blitt spurt. Det var damaskduk, sølvtøy og friske blomster i vasene. Lysekroner, gode viner og serviettringer. Levende lys nå som det var vinter og et beinkaldt Oslo lå nedgravd i mørket»

I denne boka møter vi bla Storm Sandberg – en mislykket forretningsmann med en ganske spesiell familie rundt seg. Han er gift med en suksessrik fransk gallerist og er far til to tenåringer. Han er redd for at kona er på vei bort ifra ham og satser alt på å gjenopprette familien ære og økonomien. Etter et besøk hos skifteretten der han ble ilagt konkurskarantene, får han ideen om å sette opp et teaterstykke – den greske tragedien Medea på Folketeateret. Men den skal settes opp med et glimt i øyet.

Hele familien treffes ofte på søndagsmiddag hos Storms mor, den store Gerd Bye verdenskjent regissør med revolusjonerende teateroppsetninger. Der møtes alle, de gifte, de ugifte, de skilte og alle eksene, barn, halvsøsken, stesøsken osv. og der det meste blir avslørt og der føler Storm at han kommer til kort, mens hans mor står på stolen og proklamerer at «nå er det hun som snakker». Storm er på en måte en antihelt og en synes umiddelbart synd på ham. Han strever i vei og er ikke helt realitetsorientert.

Boka gir både latter og sorg, den er satirisk og underholdende. Forfatteren har skrevet en samtidens parodi fra de øverste kulturelle sjikt og det er ikke lett å hevde seg i disse kretsene. Her beskrives fantasifulle forretningsprosjekter, krumspring og besynderlige diskusjoner om alt fra ostepriser, transdebatt og hvilke ord som er tillatt. Forfatterens fortelling om Storm liv med opp- og nedturer (især nedturer) kaller på latteren, mens en skjønner at det er noe mer her. Han er den førstefødte og har måttet vike for sin mors altoppslukende karriere og faren som ikke hadde noe annet å by på en innendørs telttur i regnvær. Og denne oppveksten gjorde noe med barnets evne til å bli voksen, ansvarlig og selvstendig. Storm er en håpløs drømmer og tar lett til løgnen, men han er ikke usympatisk. Han respekterer sin Margot, han prøver å være en god far og han er sine venners beste venn. Så sjøl om boka er underholdende og vittig, ligger det et alvor her som gir boka tyngde.

Det er ikke en vanskelig bok å lese og en blir revet med en gang.