– Vi i Huseierne er opptatt av at alle skal kunne ha en trygg og stabil ramme for livet sitt. Husholdningene skal ikke måtte bære hovedansvaret for å bevare den norske boligmodellen, sier distriktsleder for Huseierne i Innlandet, Klaus A. Munkeby Linaae, i en pressemelding.
Det er Huseiernes bokostnadsindeks som ligger til grunn for rangeringen av kommunene.
Den tar hensyn til rentekostnader, kommunale gebyrer, energikostnader, forsikring, eiendomsskatt og vedlikeholdskostnader.
Se statistikk for Østlendingens dekningsområde, Hedmark og Innlandet nedover i saken!
Fylkeshovedstaden dyrest
Hvis vi tenker på kommunene i Hedmark, er det Hamar som kommer ut som den klart dyreste kommunen å bo i – med 213.656 kroner i årlig bokostnad.
Stor-Elvdal er billigst, med 154.189 kroner.
Ser vi på Innlandet under ett kommer Hamar fortsatt ut som den dyreste, mens Lesja i Gudbrandsdalen er billigst med 145.456 kroner.
Løten dyrest, Rendalen øker mest
I Østlendingens nedslagsfelt er det Løten som er den desidert dyreste kommunen å bo i, med sine 184.495 kroner i årlig bokostnad.
Engerdal og Elverum tar henholdsvis 2.- og 3.-plass på lista med 173.909 og 172.028 kroner i årlig kostnad.
Rendalen er kommunen med størst prosentvis økning fra 2024 til 2025 – med 6,7 prosent.
Sorterer vi på økte kostnader tar Folldal og Engerdal 2.- og 3.-plassen med 5,6 og 5,5 prosent økning i bokostnader.
Tønseth: – En alvorlig utvikling
Ordfører i Løten, Marte Larsen Tønseth (Sp), er ikke fornøyd med å være den dyreste kommunen i Østlendingens nedslagsfelt.
– Tallene fra årets bokostnadsindeks viser en alvorlig utvikling, men det er ikke kommunene alene som kan løse dette, sier hun til Østlendingen.
Hun viser til at indeksen for kommunale avgifter i kommunen har gått ned med hele 8,74 prosent eller 2.149 kroner.
Også eiendomsskatten har blitt redusert med 2,16 prosent, eller 147 kroner.
– Til tross for dette har den samlede bokostnaden økt med 2,57 prosent, eller 4.615 kroner. Det viser at de største driverne for økningen ligger utenfor kommunens kontroll, spesielt når det kommer til energi, forsikring og vedlikehold. Dette sier mye om at nasjonale rammevilkår, renter og energipriser vier tyngre enn lokale prioriteringer, sier Tønseth.
Samtidig sier ordføreren at det er viktig at kommunen fortsetter å jobbe med en helhetlig boligpolitikk.
– Vi må sørge for at de kostnadene vi faktisk kan påvirke blir holdt på et så lavt nivå som mulig. De må også være så forutsigbare som det er mulig å få dem. Samtidig trengs det bedre samordning mellom stat og kommune for å bremse den kostnadsveksten folk merker i hverdagen, sier ordfører Marte Larsen Tønseth i Løten.
Døsen: – Subsidiering
Ordfører i Rendalen, Linda Døsen (Ap), begrunner økningen fra 2024 til 2025 med subsidiering.
– For budsjettåret 2024 hadde Rendalen vedtak på en subsidiering på vann og avløp. Her ble satsene økt med rundt 50 prosent av det som var administrasjonens forslag. Subsidieringen ble finansiert med bruk av midler fra disposisjonsfondet. For 2025 ble ikke tilsvarende subsidiering lagt inn og man fikk da en betydelig økning når man ser dette budsjettåret isolert sett, sier Døsen til Østlendingen.
– For budsjettårene 2024 samt inneværende økonomiplanperiode 2025–2028 har Rendalen kommune en moderat vekst som kan sammenlignes med andre distriktskommuner, legger hun til.
Huseierne: – Veldig dyrt
Distriktsleder for Huseierne i Innlandet, Klaus A. Munkeby Linaae, mener det har blitt veldig dyrt å eie og ta vare på egen bolig.
– Vanlige boligeiere er opptatt av trygghet og forutsigbarhet, men på landsbasis har bokostnadene mer enn doblet seg de siste ti årene, sier han.
Linaae opplyser at en vanlig familie bruker rundt 32 prosent av inntekten etter skatt til å dekke nødvendige boutgifter.
– Det viser ferske tall fra den årlige Bokostnadsindeksen fra forbrukerorganisasjonen Huseierne, utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse. Til sammenligning var andelen 22 prosent i 2020. Det betyr at kostnader som renter og kommunale avgifter spiser en stadig større del av lønna, sier han.
Distriktslederen tror derfor at mange ikke kjenner seg igjen i budskapet fra politikerne og økonomieksperter om at vi har fått bedre råd.
– Det er alvorlig at en økende del av lønna går med til å betale for boutgifter man ikke kan velge bort. Dersom denne utviklingen fortsetter, risikerer vi at mange ikke lengre har råd til å eie og ta vare på sitt eget hjem, sier Linaae.
Tror trenden fortsetter
Huseierne tror at til tross for en forventet lønnsvekst, vil norske husholdninger fortsatt bruke rundt 30 prosent av inntekten etter skatt på bokostnader i åra som kommer.
– Vi frykter at mange politikere ikke har et bevisst forhold til hva det faktisk koster i kroner og øre å eie sitt eget hjem i Norge i 2025. Når beslutningstakere ikke vet hvor mye husholdningene har igjen å leve for etter at boutgiftene er betalt, øker risikoen for at skatte- og avgiftspolitikken utformes og treffer feil. Det bekymrer oss, sier Linaae.
Han viser til at bokstandene i 2024 for første gang utgjorde over 200.000 kroner for en standard enebolig på 120 m²..
– Allerede i år kan summen stige til 230 000 kroner, ifølge prognosene. Til sammenligning kostet det litt over 100 000 kroner å bo i 2015. På ti år har altså bokostnadene mer enn doblet seg, sier Linaae.
Kommentarer til denne saken