Hovedpersonen i denne oppvekstromanen er Gabriella som vokser opp i et hjem uten idyll. Hun har dessverre vært uheldig med valg av foreldre. Gang på gang moter Gabriella motstand, og hun er en svært tapper sjel som går gjennom det mest utenkelige i løpet av et 22-årig liv.
Leseren blir kjent med Gabriella allerede i en alder av syv år. Det er nettopp blitt høst, og hun er et septemberbarn som har hele livet foran seg. Men først møter hun på utallige vonde hendelser som et barn ikke skal bli utsatt for.
Gabriella vokser opp i et villastrøk på Upper East side i New York. Moren er elegant, vakker og svært streng. Enormt streng. Faren gjør karriere og jobber i bank. Det står ikke på at Gabriella ikke er født med en sølvskje i munnen - hun har gode forutsetninger for å få et bra og langt liv med god utdanning og jobb. Det eneste som står i veien er mangel på omsorg og kjærlighet i hjemmet hun vokser opp i.
Moren til Gabriella bedriver fysisk vold mot henne, og faren griper ikke inn og stopper moren. Han står på sidelinja, er et ufrivillig vitne som ikke tør å gjøre noe med den voldelige situasjonen. Faren går etter hvert fra moren og Gabriella. Moren gir skylden til datteren fram til hun etter hvert finner seg en ny mann og flytter med han til California for å starte et nytt liv uten datteren. Gabriella blir plassert i et kloster av sin egen mor!
Underveis blir leseren både frustrert, oppgitt og lei seg, fordi dette er en hjerteskjærende fortelling om ei lyshåret jente som fortjener så mye mer enn det hun får servert.
Boka er sterk og gjør inntrykk - ei bok du husker du har lest. Jeg leste denne da jeg var tenåring, og leste den på nytt nå i voksen alder. Boka gjorde like mye inntrykk nå i voksen alder som den gjorde for noen år tilbake.