Statnett har den siste tiden en rekke ganger ropt varsku om strømmarkedet på både kort og lang sikt. Nå gjør de det igjen i forbindelse med en ny rapport som ser på forbruksveksten i Norge på lang sikt.

Ifølge selskapet som er ansvarlig for det norske kraftsystemet, har de undervurdert hvor mye mer strøm Norge kommer til å trenge.

– Veksten i kraftforbruket fram mot 2050 kan bli enda større enn tidligere forventet. Mye av veksten vil være avhengig av at det etableres nok ny kraftproduksjon i Norge – og at det gjennomføres store investeringer i nett, skriver Statnett i en pressemelding.

Det er fra før kjent at Norge går mot et kraftunderskudd allerede i 2026.

Tror på 60 prosent økning – kan bli enda mer

I det høye vekstscenarioet kan kraftforbruket i 2050 bli på 260 TWh, opp fra dagens nivå på rundt 140 TWh. Veksten skyldes ifølge Statnett både omleggingen til nullutslipp ved elektrifisering og etablering av ny grønn industri, melder selskapet i en pressemelding.

Ifølge deres egne tall vil det bli en nedgang i strømforbruket til vanlige husholdninger og bedrifter. Veksten kommer primært fra elektrifisering av oljenæringen, batterifabrikker og «kraftintensiv industri og næringer».

– Dette viser at vi har et stort potensial for en ny industriell tidsalder i Norge, og at det grønne taktskiftet skyter ytterligere fart. Våre analyser viser at tilgangen på ny kraft er nøkkelen for både å møte klimautfordringene og for å sikre fremtidens verdiskaping. Vi har en stor jobb foran oss, men vi har også store muligheter som nasjon, sier konsernsjef Hilde Tonne.

Ifølge selskapet vil målet om nullutslipp og derav elektrifisering alene krever 40–60 TWh mer strøm.

– Vårt basisscenario tilsvarer 220 TWh kraftforbruk i 2050, nær 60 prosent økning fra dagens nivå, melder Statnett.

Det er rundt 30 TWh mer enn de trodde for et par år siden. Til sammenligning produserer Norges største vindkraftanlegg, Fosen Vind, rundt 2,7 TWh i året.

Allerede i 2030 er tallet 6 TWh høyere enn de trodde før.

Alternativet er høyere priser og mindre industri

Ifølge rapporten er Norge avhengig av denne utviklingen hvis Norge skal nå sine mål fremover.

- Den viktigste faktoren for hvor mye forbruket vokser i Norge fram til 2050, er tilgangen på store nok volumer ny fornybar produksjon til lave nok kostnader. Lavere energibalanse gir høyere priser relativt til andre land, og uten ny produksjon vil Forord og sammendrag dette redusere viljen til å etablere ny industri og dermed begrense veksten i forbruket, står det i rapporten.

Selskapet mener at flytende havvind i praksis er eneste løsning:

- Vi forventer at havvind dekker mye av det økte kraftbehovet i Norge fra 2030 og utover, da bidragene fra solkraft, vannkraft og det er begrenset areal for bunnfast havvind i Norge vil en virkelig høy forbruksvekst forutsette at flytende havvind blir tilstrekkelig konkurransedyktig.

– Krever mye ny produksjon

Statnett melder at denne utviklingen vil kreve svært mye:

– Alle scenarioene beskriver en betydelig forbruksvekst. Det trengs mye nytt nett og mye ny kraftproduksjon selv i det laveste scenarioet. Det skyldes at det er stort kraftbehov knyttet til elektrifisering av eksisterende industri, enten om det er knyttet tett til vedtatte klimamål eller har god lønnsomhet, melder Statnett.

Selskapet skriver at problemet med kraftsystemet allerede er påfallende:

– Allerede i dag er det utfordrende å finne tilstrekkelig kapasitet i nettet til å tilknytte alt forbruket som ønsker å etablere seg, og Statnett skal derfor investere betydelig i å styrke transmisjonsnettet de kommende årene. Nettet må også rustes for å håndtere ny kraftproduksjon og utvidelser i effekt i eksisterende kraftverk, melder Statnett.